I en 5-års periode fra 1978 av ble prosjektet støttet av Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. Arbeidet ble lagt til NAVFs edb-senter for humanistisk forskning i Bergen. Professor Harald Noreng ble engasjert som faglig leder og hovedmedarbeider. I Senteret ble førstekonsulent Knut Hofland leder av edb-arbeidet og direktør Jostein H. Hauge fikk ansvaret for den administrative ledelsen av prosjektet. Det ble også opprettet en faglig styringsgruppe.
I det opprinnelige mandatet for prosjektet ble det uttalt at målet var å utarbeide en lemmatisert og homografseparert konkordans over Ibsens diktning, slik den er gjengitt i den store Hundreårsutgaven, som ble trykt i tiden 1928-1954.
I løpet av prosjektets første fase ble det produsert datamaskinelle tekster til alle verkene og utviklet metoder for omfattende maskinelle og faglige bearbeidinger av ordmaterialet. Omfanget av arbeidsoppgavene gjorde det imidlertid klart at det ikke ville være mulig med de midler som var stilt til rådighet å fullføre arbeidet med lemmatisering og homografseparering innenfor prosjektperioden.
Etter at den direkte prosjektstøtten fra NAVF bortfalt, ble arbeidet derfor videreført i regi av NAVFs edb-senter gjennom et samarbeid med professor Harald Noreng. Han var på det tidspunkt flyttet til Oslo hvor han arbeidet videre med Ibsen-konkordansen ved siden av ordboksarbeid ved Universitetet i Oslo.
I 1987 ga Harald Noreng, Knut Hofland og Kristin Natvig ut verket "Henrik Ibsens ordskatt. Vokabular over hans diktning". Vokabularet gir en fremstilling av hele ordmaterialet på 617.137 ord i en kompakt form og med referanser til alle de steder i forfatterskapet der det enkelte ord er brukt. Gjennom en rekke frekvenslister og statistiske tabeller blir det her mulig også å studere ordbruken i verkene på helt nye måter.
I en omfattende innledning av Harald Noreng blir det demonstrert hvordan vokabularet kan vise vei til dikterens tankeverden og til de kilder som har påvirket hans diktning.
Alt tidlig i prosjektet ble det mulig for forskere og andre som ønsket datamaskinelt Ibsenmateriale å få tilgang til tekstene på edb enten på magnetbånd eller disketter.
Det overgripende målet for medarbeiderne i Ibsen-prosjektet har imidlertid hele tiden vært å få utgitt en trykt konkordans over forfatterskapet. Et slikt verk ville stille oss på linje med tilsvarende arbeid utført i utlandet, hvor det alt foreligger konkordanser over verkene til Shakespeare, Kierkegaard m.fl.
I arbeidet med de store konkordansene ute har opplegg og bearbeidingsgrad vært bestemt av datamaskinens muligheter for ord- og tekstbehandling.
I Ibsen-prosjektet i Bergen ønsket vi gjennom et samspill mellom datamaskinelt utførte oppgaver og analyser og en videregående språklig bearbeiding å skape en konkordans som var best mulig tilpasset den språkliglitterære bruken.
Noen eksempler:
De store, utenlandske konkordansene har tradisjonelt foretatt mekaniske avgrensinger av kontekstene for oppslagsordene, f.eks. basert på hvor mange ord som får plass på en linje. I Ibsenprosjektet ble det utviklet fleksible programmer med det mål å foreta meningsfylte avgrensninger slik at alle ord får en mest mulig naturlig språklig ramme. En viktig detalj som opplysninger om replikkinnehaver og hvem replikken er rettet til, tas vare på. Forslagene fra maskinen til kontekst til alle 676 tusen ord ble deretter gennomgått og eventuelt ytterligere tilpasset av prosjektets faglige leder!
Mens vanlige konkordanser produsert av datamaskin gjengir ordene kun etter en alfabetisk ordning, er ordene i Ibsen-konkordansen stilt sammen slik at alle ord blir presentert sammen med de andre ordformer i forfatterskapet som hører til den samme grunnformen.
Det blir dessuten gitt utfyllende grammatiske opplysninger m.v. til hvert enkelt ord. Også her har datamaskinen gitt forslag, som den faglige ledelse har etterprøvet for alle ordenes vedkommende. I dette verket er dessuten lagt vekt på å vise alle de rettskrivingsendringer m.v. som finnes i forfatterskapet. Bare fagpersonale innen leksikografi kan til fulle forstå den innsats og troskap mot oppgaven som ligger bak et slikt arbeid.
I sum har de mål og kvalitetskrav som ble stilt til konkordans-arbeidet gjort nødvendig en kjempeinnsats av prosjektmedarbeiderne helt fra prosjektet startet i 1975 til vi nå kan avslutte arbeidet med Ibsen-konkordansen. Det er grunn til a takke alle for det store arbeidet de har utført, og det vises til nærmere omtale av medarbeiderne og deres innsats i verket "Henrik Ibsens ordskatt."
Likevel er det her grunn til spesielt å trekke frem innsatsen til Harald Noreng og Knut Hofland, som har båret arbeidet frem i alle de 15 årene som er gått siden prosjektet startet. Også Kristin Natvig har utført et stort arbeid som faglig medarbeider for Harald Noreng i store deler av prosjektperioden.
Uten Harald Norengs fagkunnskap, nøyaktighet og seige utholdenhet hadde prosjektet for lenge siden vært strandet. Store deler av arbeidet med konkordansen er utført av Noreng etter at han gikk av for aldersgrensen. Mange årsverk med hardt arbeid er det blitt uten noen form for økonomisk vederlag. Slikt kan man bare bøye seg for i ærbødighet.
Knut Hofland har utviklet programvarer og driftsopplegg for prosjoktet fra starten av og har maktet å holde en fast hånd over dataopplegget i alle disse årene. Prosjektet har overlevd flere generasjoner av datamaskiner med tilhørende omlegging av metoder og arbeidsmåter. På tross av dette, og skiftende prosjektpersonale og små ressurser, har Hofland med stor sakkyndighet maktet å omskape data til et produkt som setter en ny standard for denne type utgivelser. Knut Hofland har også hatt ansvaret for alle produksjonsoppgaver frem til ferdig trykkegrunnlag.
Veien frem til en trykt konkordans ble lang og har ofte gitt grunn til mismot blant oss som har stått oppe i prosjektarbeidet. Sentrale finansieringskilder har hatt motforestillinger mot å gi ut verket, og planene om en publisering i bokform har i det siste vært i ferd med å bli skrinlagt.
Selv om konkordansen også vil foreligge i en elektronisk versjon, har det vært vår overbevisning at en konkordans i bokform i lang tid fremover vil være den mest tilgjengelige form for oppslagskilde av denne type.
I den siste tid er Universitetsbiblioteket i Oslo kommet oss til unnsetning ved å ta på seg ansvaret for publiseringen og markedsføring av verket i et samarbeid med Universitetsforlaget. Vi ønsker å takke assisterende overbibliotekar Per Morten Bryhn for den interesse han har vist for å bringe denne saken vel i havn.
Vi håper at verket vil være til stor nytte for Ibsen-forskerne og alle andre Ibsen-interesserte i inn- og utland og bli en uuttømmelig kilde til forståelse av Henrik Ibsens språk og diktning og forbindelsen mellom dem.
Bergen 15.7.1993
Jostein H. Hauge.
HIT-senteret | Ibsen hovedside | søking | ordlister | statistikk | bakgrunn |
